Hva inneholder settet
Settet er ARF og kommer i en voksen eske som måler ca. 180x39x11 cm. Innholdet er godt sikret med bobleplast og vingestøtter i EPP.
Kropp og canopy er støpt i glassfiber; det er enkelte smårusk som innvendige luftbobler og ujevnheter og en godt synlig men grei støpekant. Sidestabilisatoren (finnen) er en anelse skjev.
Vingehalvdeler, stab og sideror er ferdig trukket i Oracover med en meget fin finish. Bortsett fra sideroret er rorene ferdig hengslet med tape. Hengslingen er perfekt utført og alle ror kan beveger langt mer enn oppgitte utslag uten at det er nevneverdig motstand i hengslene.
Det følger med byggeveiledning på engelsk, og den kan i beste fall karakteriseres som sparsom hva omfang angår. Det er mange ting som kunne vært utdypet, men siden dette er en modell som er for "advanced pilots only" regner dem vel ikke med at monteringen trenger å beskrives mer inngående.
All hardware og "interiør" er samlet i en ziplock-pose og merket i forhold til plassering i kroppen. Roroverføringene til haleror syntes jeg er litt i spinkleste laget for en modell på denne størrelsen. Dette er også en av gjengangerne når man leser ulike fora på Internett. Det er kun rorhorn til sideror som har gjennomgående skruer. Resten har plastpropper som skal limes fast i rorene; noe som ved første øyekast kan virke litt spinkelt men i praksis fungerer utmerket.
Selv om jeg har påpekt noen mangler og mindre skjønnhetsfeil må jeg si settet får mer enn godkjent karakter for innhold, spesielt med prisen tatt i betraktning.
|
Vinger
Klargjøringen av vingene på denne modellen kan knapt kalles for bygging. Montering er et ord som er langt nærmere sannheten. Hver vingehalvdel har to servobrønner som er ferdig utskåret. Jobben består i å skjære bort trekket som dekker brønnene; Skjær ca. 2mm ut fra kantene av brønnene og bruk tuppen av strykejernet for å feste trekket ned langs siden av brønnene. Manualen sier at man kutter bort isoporen i bunnen av servobrønnene slik at man får glassfiberduken som feste for servoene med det resultat at servoene ble liggende alt for lavt... Neste forsøk var å legge ned 5mm finèr med CA-forsterkede skruehull ned i brønnene, og skru fast servoene med det medfølgende flatmonterings-opplegget. Det hele ble litt slarkete, så enden på visa ble den gode gamle varianten med tape rundt servoene som deretter limes på plass med epoxy.
Hvis jeg skulle gjort det om igjen hadde jeg brukt 2-3mm finèr rett på isoporen og limt servoene oppå - enkelt og greit.
|
BILDE: Servoene limes fast
|
Vingene har ferdig kanal for servokabler, men ikke noen hjelpemidler for å trekke disse gjennom. Dette kunne gjerne produsenten tatt seg bryet med. Fremgangsmåten min som fungerte fint er som følger; Jeg tok en rull med loddetinn og dyttet tinnet gjennom vingene i kanalen, tapet fast til den tvinnede servoforlenger-kabelen og trakk den enkelt og greit gjennom. Denne operasjonen ble gjentatt for alle servoene før jeg loddet kablene til servoene og en MPX-plugg ved hver vingerot.
|
BILDE: Loddetinn er glimrende for å trekke servokabel
|
Kropp
Hullene til vingejernet er ferdig plassert i støpet, men der ligger et par hylser som må fjernes. Hylsene var meget sprø, så det er nok med et trykk fra en kniv eller fil for å åpne hullene. Det er to stålstenger som holder vingene. Disse måler hhv. fire og åtte millimeter og har ferdig vinkel for rett V-form på vingene. Hullene i kroppen der bjelken føres gjennom var en anelse trange, men litt målrettet arbeide med Biltema sitt Needle File Set gjorde nytten og resultatet ble meget tilfredsstillende.
Når modellen er ferdig kan det være en ide å lime fast disse stengene for å unngå slitasje i hullene som kan gi slark på sikt.
Canopyen skal etter manualen festes med skrue foran og bak. Dette fungerer helt greit, men gjør access til batteri og annen elektronikk plundrete. Dette resulterte i en egenkonstruert låsemekanisme. Låsen til canopyfestet er laget ved å frese ut spor til litt pushrod ytterhylse i en balsalist. Hylsebitene på ca. 5mm ligger i hver ende og fungerer som guide for slideren og lås for fjæren. Deretter tok jeg 1mm pianotråd som jeg bøyde til et lite håndtak som stikker opp gjennom canopyen. Pianotråden ble ført inn i innerhylsen av en pushrod. En skyver håndtaket gjennom et spor i hylsen frem til et hull der den låses. En liten bit depron i kroppen sørger for at det ikke er noe slark i bakkant. Vær oppmerksom på å holde passformen på canopyen ved denne metoden.
|
BILDE: Forfatteren har pønsket fælt her...
|
Montering av motor og brannvegg
Brannveggen som følger med i settet var en anelse for liten, så jeg valgte å lage en ny av to 3mm finèrsirkler som ble laminert. Etter en del pussing og tilpasning ble denne limt inn i kroppen med polyuretanlim. Manualen sier at motoren skal ha 2-3 grader nedtrekk, som tilsvarer at akslingen ligger parallelt med underkanten av vingeprofilet. Min modell fikk en grad eller to ekstra, og dette viste seg å være helt perfekt.
|
Montering av hale, ror og overføringer
Høyderoret er ferdig hengslet og hull for montering er ferdig boret. Etter å ha limt på plass aluminiums-skivene som forsterker skruehullene er denne klar. Stabben festes med skruer og er avtakbar for enkel transport. Innsiden av festeflaten er ettertrykkelig forsterket med glassfiber, men flaten var ikke rett så jeg måtte vinkle mutterne før jeg limte disse til festeplaten på innsiden. Dette er et viktig poeng for å unngå at skruene trenger ned i balsaen på stabben. Rorhornet ble festet i henhold til manualen og oppsatt med kulelink.
Medfølgende roroverføringer er av den tynne sorten, og de virker noe spinkle for et fly på denne størelsen. Sideroret fikk originalvarianten mens jeg brukte den stivere Sullivan type rød. Servoene til rorene er montert framme i kroppen, og med T-hale gir dette en nokså knapp bue der overføringen skal føres opp i sidestabilisatoren. Innvendig i kroppen holdes hylsene på plass av EPP som er presset inn, og i hele buen ligger høyderorsoverføringen låst inne i en fuge med polyuretanlim; noe slark er det, men langt mindre enn jeg har sett på andre modeller fra Reichard med originaloppsett.
Som Jarle Ostad påpeker i sin anmeldelse av XL3200 fra samme produsent bør man sjekke for skjevheter i støpet av halefinnen. Også på min modell hellet hele finnen noen grader til venstre når jeg siktet fra nesen. Dette ble forsøkt korrigert med et intrikat opplegg med tape og limtvinger når jeg limte inn balsalisten som sideroret hengsles i. Det ble ganske mye bedre, men dessverre ikke helt perfekt. Har ikke merket det på flygingen så det får bli som det er.
|
BILDE: Et delvis vellykket forsøk på å rette opp finnen
|
Servoene i kroppen er montert i medfølgende servobrett som igjen er limt fast i kroppen med polyuretanlim. Batteriet skal festes med et medfølgende system som vinkles slik at batteriet skytes ut av kroppen ved krasj. En snedig variant som jeg valgte å forkaste til fordel for en litt mer dynamisk løsning for bruk av ulike batterier. For å kunne bruke ulike typer batteripakker uten å få problemer med balanseringen valgte jeg å legge inn et 6mm CA-forsterket balsagulv som går fra bak servofeste og helt fram til motoren. Deretter dekket jeg hele gulvet med borrelås, og dette gir meg alle muligheter til å plassere komponentene i flyet fritt.
|
Den store dagen
Ujevn bris fra sør, solen skinte jevnt og trutt mellom de få skyene som pyntet himmelen; en strålende april-lørdag med andre ord. Modellen er rask å montere, mens drivpakken fikk sine siste mAh ble rorutslagene justert i henhold til manualen. Batteriet ble plassert slik at modellen fikk et konservativt tyngdepunkt, ca. 5mm foran de 90mm som er oppgitt i manualen. En siste sjekk av retning på alle ror, rekkeviddetest ble utført - alt klart. Nei vent, piloten fikk det for seg at noen busker måtte avlegges et besøk før take-off. Hadde det vært snø kunne man sett det Kjell Aukrust så treffende beskriver som "gule konsentrasjonskremmerhus i snøen".
|
BILDE: Obligatorisk dokumentasjon
|
Motoren ble fyrt opp, to skritt tilfart før medhjelperen introduserte modellen til sitt rette element. Med lett kneskjelv kunne piloten konstatere at dette gikk som på skinner, selv om motoren godt kunne hatt litt mer futt. Stigevinkelen anslås til 25-30 grader, og må vel kunne kalles akseptabel. Motoren ble kuttet i 100 meters høyde, sakte og majestetisk gled modellen over himmelen etter to knepp på høyderorstrimmen.
Etter noen store svinger med aktiv bruk av sideroret var det tid for den obligatoriske testsekvensen: Sideroret er tregt i responsen men effektivt nok, høyderor og balanseror er akkurat der jeg liker det, stallen er myk og totalt udramatisk, full crow er som å dra i håndbrekket og trives sammen med 35% dykkror mikset inn. Kurvene for trygghet og trivsel krysses og skiller lag i det motoren fyres på nytt og bringer flyet opp i ca 150 meter og piloten begynner å gjøre seg kjent med området.
Etter ca. 15 minutter befinner flyet seg på landingsrunde og lyset for fest setebeltene blir slått på. Sakte nærmer modellen seg stripa, små innslag av crow for korreksjon av fart og høyde er påkrevd. Den siste høydemeteren før landing så ut til aldri å ta slutt, og mer brems ble matet inn før modellen gled noen meter bortover gresset.
|
BILDE: Første landing er nært forestående
|
Det ble to turer til denne dagen, med lengste notering på 45 minutter med to stig. Det er nok dessverre et større innslag av pilotferdigheter enn egenskapene ved flyet som gjorde at ikke turene ble lengre enn de ble. Modellen er stor og godt synlig, den indikerer termikk godt og dekker store områder selv om den ikke er av de raskeste modellene. Vingene flekser en god del. Dette gjør at modellen virker mer stabil i luften uten de store hoppene ved litt turbulens. Modellen anbefales til alle som vil ha seg en stor elektroseiler til en fornuftig penge.
Jeg har fløyet mye med min Blizzard den siste tiden, og jeg blir bare mer og mer glad i denne modellen. Jeg syntes nok at motor/batterikombinasjon gir litt lite punsj, og 5S 4100mAh LiPo er bestilt. Denne pakken veier omtrent det samme som dagens batteripakke, og det blir dermed ikke de store omveltningene på tyngdepunkt ved bytte av pakke.
Mine senere turer har kun bekreftet tidligere beskrivelser av flyegenskapene, men jeg ble en smule overrasket over hvor godt den utnyttet løftet i krappe sirkler - spesielt med noen få grader krumming på flapsene. Full crow-mix reduserer autoriteten på balanserorene ganske kraftig, men det er ytterst sjelden man trenger så drastiske input over lengre tidsrom siden modellen bremser overraskende bra tross nesten tre kilo.
Kort oppsummert er Blizzard en modell med god kvalitet sett i betraktning av prisen. Den er rask og enkel å montere (med unntak av korreksjon av skjevhet i sidestabilisatoren/finnen) og en fryd i luften.
Jo Erlend Thunberg, Agder Modellflyklubb
|